Slik velger du telt til norsk fjell

Norsk fjell er vakkert, men det kan være et tøft sted for et telt. Vinden kan komme brått og fra nye retninger, regnet kan vare i dagevis, og selv om sommeren kan det komme sludd på høyfjellet. Et telt som fungerer fint på campingplassen, er ikke nødvendigvis godt nok på en værhard snaufjellsrygg.

Vi har ikke testet teltene vi viser til. Omtalen bygger på produsentenes oppgitte data og allment kjent turkunnskap. Les mer på metodesiden.

Tre hovedtyper telt

Tunneltelt

Tunneltelt har to eller flere buer som står parallelt, slik at teltet får form som en tunnel. De gir mye plass i forhold til vekten og er svært populære i Norden. Når teltet står med enden mot vinden og er godt bardunert, tåler det mye. Ulempen er at tunneltelt ikke er selvstående: De må forankres med plugger og barduner for å stå, og de er mer følsomme for vind fra siden.

Kuppeltelt

Kuppeltelt har buer som krysser hverandre, og de fleste er selvstående. Det gjør dem enkle å sette opp og flytte, også der det er vanskelig å få plugger i bakken. De fungerer fint i skog, i le og i moderat vind, men er som regel mindre stabile enn tunneltelt og geodetiske telt i kraftig vind.

Geodetiske telt

Geodetiske telt har flere buer som krysser hverandre i mange punkter og danner trekanter. Det gjør dem svært stabile mot vind fra alle kanter og mot snølast. De er gjerne tyngre og dyrere, og mest aktuelle til vinterturer, ekspedisjoner og telting på svært utsatte steder.

Vind og barduner

Vinden er den største utfordringen for telt på norsk fjell. Noen grunnregler:

• Velg plassen med omhu. Bruk terrenget som le, men unngå forsenkninger der det samler seg vann eller kald luft.
• Sett tunneltelt med den smale enden mot vinden. Da glir vinden over teltet i stedet for å ta tak i siden.
• Bruk alle bardunene. Bardunene er ikke pynt, men en del av konstruksjonen. Se etter telt med mange bardunpunkter, gjerne doble barduner på buene.
• Ha med ekstra plugger. Steinete grunn, myr og snø krever ulike plugger. Om vinteren bruker mange snøplugger eller graver ned pluggene.
• Øv hjemme. Sett opp teltet i hagen eller parken før turen, og gjerne en dag det blåser.

Vannsøyle og materialer

Vannsøyle oppgis i millimeter og forteller hvor mye vanntrykk stoffet tåler før vannet slipper gjennom. Gulvet bør ha høyere vannsøyle enn ytterduken, fordi det belastes når du kneler eller sitter på det.

Tallene sier likevel ikke alt. Sømmer, glidelåser, materialtype og hvor godt teltet er satt opp, betyr minst like mye. Silikonbehandlet nylon er sterkt og lett, men kan bli slakt når det blir vått og kaldt, slik at duken må strammes underveis. Polyester tøyer seg mindre i fuktig vær.

Kondens er noe annet enn lekkasje. Fukt fra pust og våte klær legger seg på innsiden av ytterduken, særlig i kalde, stille netter. God lufting og et innertelt som ikke ligger inntil ytterduken, hjelper.

Vekt, størrelse og apsis

Et telt for to er det vanligste valget, men mange velger et tremannstelt når de er to, for å få bedre plass til utstyret. Vekten øker med størrelsen, så tenk over hvor ofte og hvor langt du skal bære teltet.

Apsisen – plassen mellom innerteltet og ytterduken – er viktigere enn mange tror. Her skal sekker, våte klær og støvler ligge, og mange lager mat her i dårlig vær. Gjør du det, må du lufte godt og være svært forsiktig med brann og kullos. Les mer i guiden om stormkjøkken og gassbrenner. To innganger og to apsiser er praktisk når dere er to.

Oppsett i regn

Mange skandinaviske telt settes opp med innerteltet hengende i ytterteltet, slik at alt reises på én gang. Da holder innerteltet seg tørt selv om du slår leir i regn. Andre telt, særlig lette kuppeltelt, settes opp med innerteltet først og ytterduken over. Det går raskt i godt vær, men i regn blir innerteltet vått før duken er på plass.

For norske forhold er det en stor fordel å kunne sette opp ytterteltet først eller samtidig med innerteltet.

Hvem passer hvilken teltype for?

• Sommerturer i skog og lavland: Et kuppeltelt er enkelt og fleksibelt.
• Fjellturer fra vår til høst: Et tunneltelt gir god plass for vekten og står godt i vind når det er riktig satt opp. Urberg Trekking Tunnel Tent 2.0 er et av tunnelteltene vi følger prisene på.
• Vinter og svært værutsatte steder: Et geodetisk telt eller et kraftig tunneltelt laget for alle årstider.
• Deg som går langt og lett: Et lett tunneltelt eller kuppeltelt, men vær klar over at lav vekt ofte betyr tynnere duk og mindre margin i dårlig vær.

Allemannsretten

Allemannsretten gir deg rett til å telte i utmark, så lenge du tar hensyn. Du kan sette opp teltet i inntil to døgn på samme sted uten å spørre grunneieren, med minst 150 meters avstand til bebodd hus eller hytte. På fjellet og langt fra bebyggelse kan du bli lenger. Egne regler kan gjelde i nasjonalparker og andre verneområder, så sjekk før du drar.

Vanlige feil

1. Kjøper for lett telt til fjellbruk. Lette telt er fine i le, men har mindre margin i storm.
2. Glemmer å øve. Første oppsett bør ikke skje i mørke og regn.
3. Bruker ikke alle bardunene. Mange telt skades fordi de ikke er godt nok forankret.
4. Teltet står på tvers av vinden. Snu det, så den smale enden peker mot vinden.
5. Feil bruk av teltunderlag. Et ekstra underlag beskytter gulvet mot slitasje, men det må ikke stikke ut under ytterduken. Da samler det regnvann som renner inn under teltet.

Slik sammenligner du priser

Telt er store kjøp, og prisforskjellen mellom butikkene kan være stor. Sammenlign totalprisen inkludert frakt, og sjekk at du får riktig farge og eventuelt tilbehør som teltunderlag. Flere telt og soveposer finner du under telt og sovepose, og i guiden om soveposetemperaturer kan du lese om hva du trenger for å sove varmt i teltet.