Beste dunjakke: slik velger du lett, varm eller syntetisk

Dun gir mest varme for vekten og kan pakkes lite, men passer best i tørr kulde. I vått vær er syntetisk fyll tryggere. Så kommer detaljene som skiller en tynn dunjakke fra en ekte vinterjakke: fyllkraft, mengde dun, kammer, hette og passform.

Vi har ikke testet dunjakkene vi viser til selv; rådene bygger på produsentenes oppgitte data, butikkdata og godt etablert turkunnskap. Les mer på metodesiden.

Pausejakke eller hverdagsjakke?

Bestem først hva jakka skal brukes til:

• Pausejakke: Lett og lett å pakke, med hette og så romslig at den går utenpå mellomlag og skall. Den ligger øverst i sekken, og du tar den på med en gang du stopper. Mer om det i guiden om lag-på-lag på tur.
• Hverdagsjakke: Tåler slitasje, har ofte kraftigere ytterstoff, lengre snitt og en vindtett overflate. Den blir tyngre og tar mer plass i sekken.

En jakke som skal gjøre begge deler, blir ofte et kompromiss. Kjøp til bruken du har mest av.

Fyllkraft og fyllvekt

• Fyllkraft (på engelsk fill power, oppgitt i cuin) måler hvor mye dunen hever seg, altså hvor mye luft den holder per gram. Høyere tall betyr mer loft per gram dun, og dermed mer varme for vekten.
• Fyllvekt er hvor mange gram dun jakka inneholder. To jakker med samme fyllkraft er varmest når den ene har mer dun.
• Andel dun mot fjær oppgis ofte, for eksempel som 90/10. Jo høyere andel dun, desto bedre isolasjon for vekten.

Fyllkraften sier hva slags dun det er, og fyllvekten hvor mye det er av den. Hvor varm jakka blir, avhenger også av kammerkonstruksjon, snitt og ytterstoff. Ikke alle butikker oppgir fyllvekt, så sjekk produsentens side.

Kammer: sydde eller bokskammer?

• Sydde kammer har sømmer som går gjennom både ytterstoff og fôr. Jakka blir lett og rimeligere, men det kan bli kalde striper langs sømmene.
• Bokskammer har en innervegg mellom ytterstoff og fôr, så dunet fordeler seg jevnere og kuldebroene forsvinner. Det gir mer varme, men jakka blir tyngre og dyrere.

Sydde kammer er vanligst i lette jakker. Bokskammer finner du oftere i de varmeste vinterjakkene.

Dun i vått vær

Dun som blir fuktig, klumper seg, mister loft og tørker sakte. Vannavvisende behandlet dun tåler fukt litt bedre, men er ikke vanntett. Syntetisk fyll, som PrimaLoft (et merkenavn på syntetisk isolasjon), isolerer også når det er fuktig, og det tørker raskere. Til gjengjeld er syntetisk fyll tyngre og tar mer plass for samme varme.

I Norge handler valget ofte om klima:

• Kyst og Vestlandet: Våt kulde med sludd, regn og tåke. Syntetisk fyll er tryggere. Har du dun, trenger du skall utenpå.
• Innland og fjell midtvinters: Tørr kulde. Her er dun vanskelig å slå, så lenge du ikke svetter i jakka.
• Hytter med ovn og tørkerom: Fukt er lettere å håndtere, og dun fungerer fint.

Det samme valget møter du hos soveposer, som vi går gjennom i guiden om soveposetemperatur.

Lett eller varm?

• Lett, tynn dunjakke: Lite dun og tynt ytterstoff. Passer som pausejakke, som mellomlag under skallet og til høst og vår. Tynt stoff tåler mindre slitasje.
• Varm vinterjakke: Mer dun, ofte med bokskammer og hette. Passer til rolige dager i kulda, for eksempel isfiske, pulktur og stille helgeturer. Når du går aktivt, blir den fort for varm.

«Varmest» er ikke alltid «best». Den varmeste jakka er mest nyttig når du står stille.

Hette og passform

• Hette: Gir mye varme for liten vekt. Sjekk at den går over lue og kan strammes rundt ansiktet.
• Passform: Jakka må være stor nok til å brukes over ullgenser eller mellomlag, men ikke så stor at luften sirkulerer. Prøv med plaggene du vil ha under, og løft armene.
• Lengde: En jakke som dekker baken, er varmere å sitte i på en kald stein.
• Detaljer: Vindklaff ved glidelåsen, mansjetter som lukker godt, og lommer som tåler votter.

Ansvarlig dun

Dun er et dyreprodukt. Se etter jakker der produsenten oppgir hvor dunet kommer fra, og der dunet er sertifisert, for eksempel etter Responsible Down Standard (RDS). En sertifisering sier noe om hvordan dunet er hentet, ikke om hvor varm jakka er. Les hva produsenten faktisk oppgir.

Stell og oppbevaring

• Vask dunjakka sjelden, med vaskemiddel laget for dun, og følg vaskeanvisningen.
• Tørk jakka helt. Mange bruker tørketrommel på lav varme med et par tennisballer for å løsne dunet, men følg produsentens anvisning.
• Oppbevar jakka løst i et stort, pustende rom, ikke komprimert i pakkposen.
• Reparer små hull med tape, så dunet ikke trekker ut. Gnister fra bål og stormkjøkken lager lett hull i tynt ytterstoff. Hva som skiller spritkjøkken og gassbrenner, forklarer vi i stormkjøkken eller gassbrenner?
• Unngå tøymykner.

Pris og salg

Sammenlign dunjakker på fyllkraft, fyllvekt og vekt, ikke bare på pris. Rabatter kommer ofte under Black Week og i romjulssalget; vi har en side om Black Week og friluftsutstyr. Sjekk totalprisen inkludert frakt, og at tilbudet gjelder riktig størrelse og farge.

Slik velger du

1. Kysten og vått vær: syntetisk isolasjonsjakke som pausejakke.
2. Tørr kulde, innland og fjell: dunjakke, gjerne med hette og kammer som gir jevn isolasjon.
3. Høst og vår: en lett dunjakke eller syntetisk jakke som mellomlag.
4. Hverdag: velg etter slitestyrke og snitt, ikke bare vekt.
5. Sammenlign likt mot likt: fyllkraft, fyllvekt og vekt i produsentens data.