Lag-på-lag på tur: slik kler du deg

Prinsippet bak lag-på-lag er enkelt: flere tynnere plagg som du tar av og på etter vær og innsats, i stedet for én tykk jakke. Målet er å holde deg både varm og tørr – for fuktige klær leder varmen bort fra kroppen langt raskere enn tørre.

Tre lag – og en pausejakke

• Innerlaget fører fukt bort fra huden.
• Mellomlaget isolerer og holder på varmen.
• Ytterlaget stopper vind og regn.
• Pausejakka tar du på når du stopper.

Kunsten er å justere underveis: Ta av et lag før du begynner å svette, og ta på et lag før du begynner å fryse.

Innerst: ull eller syntetisk

Ull er det klassiske valget. Den isolerer også når den er fuktig, og lukter mindre etter flere dager i bruk. Merinoull har finere fibre og klør mindre enn vanlig ull. Syntetisk undertøy tørker raskere og tåler ofte mer slitasje, men begynner fortere å lukte.

Tykkelsen oppgis ofte i gram per kvadratmeter. Tynn ull passer til høy aktivitet og mildt vær, tykkere ull til rolig tempo, isfiske og lange pauser i kulda. Hvilken tykkelse som passer til hva, og hvordan du sammenligner pris per sett, går vi gjennom i guiden om beste ullundertøy. Skal du kle på barn, se ullundertøy til barn. Vil du se seriene til tre vanlige merker side om side, har vi en sammenligning av Devold, Aclima og Woolpower.

Dropp bomull på tur. Den suger opp svette og tørker sakte, og våt bomull isolerer dårlig.

Mellomlaget: fleece, ull eller syntetisk isolasjon

Mellomlaget skal holde på varmen. Velg tykkelse etter vær og aktivitet:

• Fleece puster godt, tørker raskt og tåler mye. Den slipper gjennom vind, så du trenger skall utenpå når det blåser.
• Ullgenseren er et klassisk norsk valg som isolerer godt også når den blir fuktig.
• Lette isolasjonsjakker med syntetisk fyll gir mye varme for vekten og tåler fukt bedre enn dun.

To tynne mellomlag er ofte bedre enn ett tykt, fordi det er lettere å justere.

Ytterst: skalljakke og skallbukse

Skallet skal stoppe regn og vind og samtidig slippe ut fukt fra kroppen. Se etter:

• vanntett og pustende membran og tapede sømmer
• hette som følger hodebevegelsene og kan strammes rundt ansiktet
• glidelåser for lufting, gjerne under armene
• skallbukse med glidelås i sidene, så du kan ta den på uten å ta av deg skoene

Ingen membran puster godt nok når du svetter i en lang motbakke. Åpne glidelåsene før du blir våt innenfra. Et skittent skall puster også dårligere, så vask og impregner det etter produsentens anvisning.

Pausejakka

Når du stopper, kjøles kroppen fort ned. Ha en dunjakke eller en tykk isolasjonsjakke øverst i sekken, og ta den på med en gang du stopper – ikke først når du fryser. Velg en jakke som er romslig nok til å ta utenpå skalljakka, så slipper du å kle av deg i vinden. En termos med varm drikke i sekken gjør pausen enda bedre. Dun gir mest varme for vekten, men isolerer dårlig når det blir vått. Fyllkraft, fyllvekt og dun mot syntetisk fyll forklarer vi i guiden slik velger du dunjakke.

Hender, hode og føtter

Votter er varmere enn hansker, fordi fingrene varmer hverandre. Hansker gir bedre grep og fingerferdighet. Mange kombinerer: en tynn hanske innerst og en vott eller tykk hanske utenpå, så de slipper å ta hendene helt bare for å bruke kart eller mobil. Ha alltid et ekstra par i sekken – våte votter mister mye av varmen. Mer om votter, lobber og innervotter finner du i guiden om votter til vinteren.

En skinnhanske som Hestra Army Leather Heli Ski tåler slitasje og gir godt grep om stavene.

Ta med lue og halsplagg, også om sommeren på høyfjellet, og velg ullsokker.

Regnvær eller tørr kulde?

Regn og sludd

Temperaturer rundt null med regn, sludd og vind er det mest krevende været for klær – og vanlig langs kysten om høsten. Da handler alt om å holde seg tørr:

• Ta på skalljakke og skallbukse i tide, ikke når du allerede er våt.
• Velg syntetisk isolasjon fremfor dun.
• Pakk tørt skift i en vanntett pose. Et tørt innerlag i pausen eller på hytta gjør stor forskjell.

Tørr kulde

Kaldt og tørt vær, som midtvinter i innlandet, er enklere for klærne, men krever mer isolasjon. Her trenger du ikke alltid et fullt skall – en tettvevd vindjakke puster bedre. Velg tykkere ull, og la dunjakka være pausejakke. Prøv å svette minst mulig, for fukt i klærne gjør deg kald senere.

Vind gjør at kulda biter mye hardere. Sjekk vindvarselet på yr.no, beskytt ansiktet mot frostskader og ha alltid med ekstra klær. Fjellvettreglene minner om å være forberedt på uvær og kulde, også på korte turer.

Barn

Barn følger samme prinsipp, men fryser fortere enn voksne og sier ikke alltid fra. Et barn i bæremeis eller pulk beveger seg nesten ikke og trenger mye mer klær enn den som bærer eller drar. Kjenn jevnlig etter i nakken, og sjekk hender og føtter. Ha med ekstra votter og sokker. Ulltrøyer i barnestørrelser, for eksempel Woolpower Kids’ Crewneck 200, er et godt første lag. Regntøy uten membran er tett og tåler mye lek i gjørme og vann, men puster ikke – så legg ull under.

Slik velger du

Har du lite fra før, kan du prioritere slik:

1. Ullundertøy – grunnlaget for alt annet.
2. Skalljakke, og etter hvert skallbukse.
3. Varm pausejakke: dun til tørr kulde, syntetisk til vått vær.
4. Gode votter, og et ekstra par.

Går du mest langs kysten, bør mer av budsjettet gå til skall og syntetisk isolasjon. Går du mest i innlandet om vinteren, er dun og varme votter viktigere.

Vanlige feil

• Å kle seg for varmt fra start. Det er bedre å være litt kald de første minuttene.
• Å vente med pausejakka til du fryser.
• Bomull innerst.
• Bare ett par votter.
• Å tro at én dyr jakke løser alt. Det er samspillet mellom lagene som holder deg varm og tørr.
• Å tørke skinnhansker og sko på ovnen. Skinnet kan bli stivt og sprekke.

Flere klær finner du under turklær, og før hytteturen kan pakkelisten til din første DNT-hyttetur være nyttig. Hvordan vi henter og sorterer prisene, kan du lese om på metodesiden.