Fjellski vs. turski: hva trenger du?
Vi kan få betaling når du klikker til en butikk. Det påvirker ikke rekkefølgen – tilbud sorteres etter totalpris. Publisert: · Sist oppdatert:
Turski eller fjellski? Svaret avhenger av hvor du går. Her er forskjellene på bredde, stålkant, feste og binding – og hvordan du velger ski som passer turene dine.
Våre valg
| Utvalg | Produkt | Pris nå | Hvorfor |
|---|---|---|---|
| Åsnes Breidablikk BC – brede fjellski | Åsnes Breidablikk BC | fra 3 999 kr hos 3 butikker | Brede fjellski fra norske Åsnes, laget for turer utenfor oppkjørte løyper og beregnet for BC-binding. Finnes også i en hvit Hunter-utgave. Sjekk om binding følger med. |
| Åsnes Nansen – fjellski | Åsnes Nansen Waxless Ski White 195 (Outnorth.no) | fra 4 295 kr | Nansen er en av fjellskimodellene til Åsnes. Sammenlign bredde, lengde og festesystem i produsentens spesifikasjoner – jo smalere skien er, desto bedre passer den i oppkjørte spor. |
| Madshus – turski til løypa | Madshus turski | Pris ikke tilgjengelig nå | Norske Madshus har turski med ulike festesystemer. Velg etter hvor du går mest, og sjekk hvilken binding og hvilke sko skiene er beregnet for. |
| Rottefella BC – bindinger til fjellski | Rottefella BC Manual Black/White (Black) (Skittfiske.no) | fra 888 kr | Rottefella står bak NNN BC-systemet. BC-bindinger finnes i flere varianter, blant annet med automatisk innsteg. Sjekk at bindingen passer skoene dine. |
Det viktigste spørsmålet når du skal kjøpe ski til tur, er ikke hvilket merke du skal velge, men hvor du skal gå. Turski er laget for preparerte løyper, fjellski for snø der ingen har kjørt opp spor.
Vi har ikke testet skiene vi viser til. Rådene bygger på produsentenes oppgitte data og allment kjent turkunnskap. Les mer på metodesiden.
Turski: lette og raske i løypa
Turski, ofte kalt løypeski, er smale, lette og nesten rette i sidene. De passer i det oppkjørte sporet og glir lett, enten du går en kort tur i lysløypa eller en lang søndagstur i marka. Til turski brukes som regel lette bindinger av NNN-typen og myke, lave sko.
Ulempen merker du så fort du forlater sporet. Smale ski synker i løssnø, og lette sko og bindinger gir lite kontroll i nedoverbakker med sekk på ryggen.
Fjellski: bredere og laget for terreng
Fjellski er bredere og som regel tydelig smalere under foten enn foran og bak. Denne innsvingen gjør dem lettere å svinge, og bredden gir bedre bæring i løssnø. Mange har stålkant, og de brukes med kraftigere bindinger og sko. Til gjengjeld er de tyngre og tregere i sporet.
Bredden varierer mye. Smale fjellski passer fortsatt i et preparert spor, mens brede modeller som Åsnes Breidablikk BC er laget for turer utenfor løypene. Jo bredere skiene er, desto bedre flyter de i løssnø – og desto dårligere passer de i sporet.
Preparerte løyper eller umerket terreng?
I Norge kjøres det opp løyper i marka rundt byene, ved mange hyttefelt og i fjellbygdene. Der er turski best. På vidda og snaufjellet, i skogen utenfor løypene og på DNTs kvistede ruter går du i snø som ingen har preparert, og da er fjellski det naturlige valget.
I påskefjellet er snøen ofte hard om morgenen og bløt utover dagen, og da får du nytte av både stålkant og et festesystem som tåler skiftende føre. Har du hytte, kan det lønne seg å ha begge deler: turski til løypa og fjellski til turene innover fjellet.
Stålkant – når trenger du det?
Stålkant gir grep der skisålen ellers sklir: på skare, hardpakket snø og is. Det gjør det lettere å gå på skrå i en hard fjellside og å svinge og stoppe i nedoverbakker. På snaufjellet, der vinden pakker snøen hard, er stålkant en klar fordel. I løypa og i løssnø i skogen betyr det mindre, og da er den ekstra vekten lite verdt.
Feste: smøring, skjell eller felle
Skiene må både gli og gi feste i motbakker. Det finnes tre hovedløsninger:
- Festesmøring gir ofte best gli og godt feste når du treffer med smøringen. Det krever at du velger smøring etter temperatur og føre, og rundt null grader kan det være vanskelig.
- Skjell er et mønster i sålen under foten. Skjellski er enkle og fungerer i de fleste forhold, men glir dårligere og bråker mer.
- Felle er en stripe av mohair eller syntetisk materiale under foten. Den gir godt feste og bedre gli enn skjell, men kan ise når føret skifter.
Til lange, bratte stigninger bruker mange stigefeller som festes under hele skien, og noen fjellski er laget for korte feller under foten. Sjekk produsentens spesifikasjoner for hvilket system skiene er beregnet for.
Binding og støvler: NNN BC eller 75 mm
Fjellski brukes oftest med én av to bindingstyper:
- NNN BC er en kraftigere utgave av NNN-systemet, med bredere og solidere skinne. Den er svært vanlig på fjellski og passer de fleste turer, fra skogen til vidda.
- 75 mm er den klassiske bindingen der skotuppen låses fast foran, som regel med tre tapper og en bøyle. Den gir god kontroll, og mange velger den til lange turer med tung sekk eller pulk, og til telemark.
Hovedregelen er enkel: Støvel og binding må passe sammen. En NNN BC-sko passer ikke i en 75 mm-binding, og omvendt, og vanlige løypesko passer ikke i NNN BC. Støvelen bør være stiv nok til å styre skiene nedover, men myk nok til å gå langt i. Prøv den med sokkene du skal bruke på tur.
Lengde og spenn
Uansett festesystem må skiene ha riktig spenn for vekta di. Er de for stive, får ikke festesonen kontakt med snøen, og du sklir bakover. Er de for myke, bremser de. Bruk produsentens anbefalinger for lengde og vekt, og husk at en tung sekk teller med.
Slik velger du
- Mest i preparerte løyper: Velg turski. De er lettere og raskere i marka og lysløypa.
- Mest utenfor løypene, med sekk eller pulk: Velg fjellski med stålkant og NNN BC- eller 75 mm-binding.
- Litt av begge deler: En smal fjellski som passer i sporet, eller en bred turski, er ofte det beste kompromisset.
- Skog, hyttetur og jakt i løssnø: Brede fjellski, som Breidablikk BC, gir best bæring.
Sikkerhet utenfor løypa
Når du forlater løypa, er du mer på egen hånd. Følg Fjellvettreglene, sjekk værvarselet på yr.no og skredvarselet på Varsom.no før turer i eller under bratt terreng, og si fra hvor du går. Er du ny på vinterfjellet, er kurs og fellesturer i regi av DNT en god start.
Vanlige feil
- Å kjøpe ski med binding uten å sjekke skoene. NNN BC, 75 mm og løypebindinger passer ikke hverandres sko.
- For brede ski når du mest går i løypa. Du drar på unødvendig vekt hver eneste tur.
- For smale ski til løssnø og pulk. Du synker og mister kontrollen.
- Å glemme stavene. Utenfor løypa trenger du staver med store trinser som ikke synker i løs snø. Les mer i guiden om å velge turstaver.
Flere ski, brodder og staver finner du under ski og vinter. Råd om klær til skituren får du i guiden om lag-på-lag. Går du i lysløypa eller på kveldstur, kan du lese om hodelykt til løping og langrenn, og råd om varme hender på skituren finner du i guiden om votter til vinter.
Spørsmål og svar
Kan jeg gå med fjellski i preparerte løyper?
Ja, men det går tyngre enn med turski. Smale fjellski passer i sporet, mens de bredeste passer dårlig eller ikke i det hele tatt. Stålkant og ekstra vekt gjør dem også tregere. Går du mest i løypa, er turski det beste valget.
Passer NNN BC-sko i en 75 mm-binding?
Nei. NNN BC-sko passer bare i NNN BC-bindinger, og 75 mm-sko bare i 75 mm-bindinger. Vanlige NNN-sko for løypa passer heller ikke i en NNN BC-binding. Sjekk derfor skoene før du kjøper ski med binding – eller kjøp sko og binding samtidig.
Trenger jeg stålkant på fjellski?
Det kommer an på føret. Stålkant gir grep på skare, hardpakket snø og is, og bedre kontroll i nedoverbakker. På snaufjellet og vidda er det en klar fordel. Går du mest i løssnø i skogen, betyr det mindre, og stålkanten gir litt ekstra vekt.
Hva er forskjellen på skjell og felle under foten?
Begge gir feste uten festesmøring. Skjell er robuste og fungerer i de fleste forhold, men bråker og glir dårligere. En felle er en stripe av mohair eller syntetisk materiale som glir bedre og er stillere, men den kan ise når føret skifter mellom kaldt og vått.