Slik velger du turstaver – til sommer og vinter

Staver er et av de enkleste grepene for å gjøre fjellturen lettere, og om vinteren er de en selvfølge på ski. Men stavene som fungerer best på sommerstien, er ikke alltid de beste til fjellski. Her er det som skiller dem.

Sammenleggbare staver eller teleskopstaver?

Sammenleggbare staver

Sammenleggbare staver, ofte kalt Z-staver, består av flere ledd som holdes sammen av en snor eller vaier inni staven, omtrent som teltstenger. De foldes til en kort pakke og er klare til bruk på sekunder. Mange har fast lengde, mens noen har ett justerbart ledd.

• Fordeler: Lite pakkvolum og lav vekt. Lette å feste på sekken når terrenget flater ut.
• Ulemper: Fast lengde kan ikke tilpasses terrenget eller deles med andre. Stavene er laget for lav vekt, ikke for å tåle mest mulig.

Black Diamond Distance Z er et eksempel: sammenleggbare aluminiumsstaver med fast lengde.

Teleskopstaver

Teleskopstaver har to eller tre deler som skyves inn i hverandre og låses i ønsket lengde. De er enkle å justere og ofte kraftigere bygget.

• Fordeler: Kan kortes inn i motbakker, forlenges i nedoverbakker og deles i familien. Mange tåler vinterbruk.
• Ulemper: Lengre pakkmål og ofte litt høyere vekt.

Se også på låsen. En klemlås med spak er enkel å stramme og kontrollere, også med votter på. En skrulås strammes ved å vri delene mot hverandre. Den kan gli under belastning hvis den ikke er strammet godt nok, og den kan fryse fast om vinteren.

Riktig lengde

En vanlig tommelfingerregel er at albuen skal ha omtrent rett vinkel når du holder i håndtaket og stavspissen står i bakken ved siden av foten. Mange produsenter har også størrelsestabeller etter kroppshøyde.

Velger du fast lengde, må du treffe fra start. Skal flere dele stavene, eller skal de brukes både sommer og vinter, er justerbare staver det tryggeste valget.

Aluminium eller karbon?

Aluminium er det vanligste materialet. Det er rimeligere, tåler slag og bøyer seg heller enn å knekke – og en bøyd stav kan ofte brukes resten av turen.

Karbon er lettere og demper vibrasjoner godt. Ulempen er at karbon kan knekke brått ved sideveis belastning, for eksempel hvis staven setter seg fast mellom to steiner, eller du faller på den.

• Velg aluminium til tung sekk, vinterbruk og steinete terreng.
• Velg karbon hvis lav vekt er viktigst, for eksempel til løping og lange dagsturer på gode stier.

Håndtak og stropp

Håndtak av kork former seg etter hånden og tåler svette godt. Skum er lett og føles varmere i kulda. Mange staver har også et forlenget grep under håndtaket, så du raskt kan holde lavere på staven når du går på tvers av en bratt li.

Stroppen skal avlaste håndleddet. Stikk hånden opp gjennom stroppen nedenfra, og grip om håndtaket slik at stroppen ligger mellom håndflaten og håndtaket. Da kan du slappe av i grepet uten å miste staven.

Trinser og spisser

Trinsen er skiven nederst på staven. Små sommertrinser hindrer at staven synker ned mellom steiner og i myr. På snø trenger du store snøtrinser. Sjekk at stavene har feste for større trinser hvis du vil bruke dem om vinteren.

Spissen er som regel av hardmetall og biter godt i stein, is og hard jord. Gummispisser gir bedre grep på asfalt og glatte svaberg, og skåner stien. Er stien islagt, holder det ikke med staver alene – da trenger du også brodder til vinterturen. For glatte stier og fortau finnes også enkle brodder til skoene, for eksempel Nordic Grip Walking.

Staver på norske stier

På mange DNT-ruter går stien over steinur, myr og våte svaberg, og tidlig på sommeren kan bekkene være store av snøsmelting. Her gjør staver stor forskjell. Når du vader over en bekk, bruker du stavene til å kjenne etter bunnen og holde balansen. Løsne hoftebeltet på sekken, så du lett kommer deg ut av den hvis du faller.

Mange dagstursekker har feste for staver, se beste tursekk til dagstur.

Staver til fjellski

Til fjellski stiller du andre krav:

• Lengre staver. Staver til skigåing er lengre enn staver til fottur, og mange bruker en lengde omtrent opp til armhulen. Sjekk produsentens anbefaling.
• Store trinser. I løssnø synker staver med små trinser langt ned. Fjellstaver har store trinser som bærer bedre.
• Robusthet. Fall, skare og kulde sliter på stavene, og mange velger aluminium.
• Justerbar lengde er praktisk hvis du veksler mellom flatt terreng, stigninger og nedkjøringer.

Sammenleggbare staver med fast lengde er laget for fottur og løping, og blir ofte for korte til fjellski. Lurer du på hvilke ski du trenger, kan du lese fjellski vs. turski.

Skal du gå i bratt terreng om vinteren, sjekk skredvarselet på Varsom.no før turen. I skredterreng anbefales det ofte å ta hendene ut av stroppene, så du raskt kan kvitte deg med stavene hvis du blir tatt av et skred.

Slik velger du

• Mest sommerturer på sti, og stavene skal i sekken: Sammenleggbare staver med fast lengde, som Black Diamond Distance Z.
• Variert terreng, flere brukere eller bruk hele året: Teleskopstaver med klemlås og mulighet for snøtrinser.
• Tung sekk og lange fjellturer: Kraftige staver i aluminium.
• Fjellski: Egne fjellstaver eller justerbare staver laget for ski, med store trinser.

Vanlige feil

• Å bruke sommerstavene på ski. De er ofte for korte og har for små trinser.
• Å ikke sjekke låsene. En lås som glipper i en bratt nedoverbakke, kan gi et stygt fall.
• Å velge fast lengde når flere skal dele stavene.
• Å pakke bort våte teleskopstaver. Vann i staven kan gi korrosjon og få låsene til å fryse. Ta stavene fra hverandre og la dem tørke etter turen.

Flere produkter finner du under ski og vinter. Skal du på hyttetur, se også pakkelisten til din første DNT-hyttetur. Hvordan vi henter og sorterer prisene, kan du lese om på metodesiden.