Brodder til vintertur: hva trenger du?

I store deler av Norge kan stiene være isete fra de første frostnettene i oktober til langt ut i april. Da er brodder noe av det enkleste utstyret som gjør turen tryggere – så lenge du velger riktig type.

Vi har ikke testet broddene vi viser til. Rådene bygger på produsentenes oppgitte data og allment kjent turkunnskap. Les mer på metodesiden.

Når og hvor trenger du brodder?

• Høst: De første kalde morgenene gir rim og is på våte stier, røtter og svaberg.
• Vinter: Mildvær og frost om hverandre, særlig langs kysten, gjør tråkkede stier i marka til blank is.
• Vår: Snø som smelter om dagen og fryser om natta, gir isete stier og hard skare om morgenen.
• Hverdagen: Glatte fortau, hundeturen og veien fra parkeringen til hytta.

Bybrodder, turbrodder og stegjern

Bybrodder

Bybrodder er enkle brodder med gummiramme og små pigger eller stålspiraler under sålen. De er laget for fortau, parkeringsplasser og korte turer på flat mark, er lette å ta av og på og tar lite plass i lomma. På isete stier i kupert terreng gir de for lite grep.

Turbrodder med kjetting

Turbrodder, ofte kalt kjettingbrodder, har en kraftig elastisk del som tres over skoen, og kjetting med stålspisser under sålen. Spissene er lengre enn på bybrodder og biter godt på is og hardpakket snø. De passer på isete stier i skog og mark og på frosne fjellstier før det er nok snø til ski. De er lette nok til å ligge i sekken hele vinterhalvåret.

Stegjern

Stegjern er noe helt annet: en ramme av stål eller aluminium med lange takker, ofte også foran på tåa, som festes til støvler som er laget for dem. De brukes på bre, bratt is og i alpint terreng, sammen med isøks og kunnskap om hvordan utstyret brukes. Skal du på bre, bør du gå med brefører eller ha tatt brekurs.

Brodder er ikke stegjern. Kjettingbrodder gir godt grep på isete stier, men de er ikke laget for bratt is, bre eller terreng der et fall kan få alvorlige følger.

Slik velger du

• Fortau, parkering og korte turer på flat mark: Bybrodder holder, for eksempel enkle gåbrodder som Nordic Grip Walking.
• Isete stier, hundetur i skogen og hytteveien: Turbrodder med kjetting og spisser, som Snowline Chainsen Pro.
• Løping på glatt føre: Lette brodder laget for løping, som sitter godt i fart.
• Bratt is, bre og alpint terreng: Stegjern, isøks og kompetanse – ikke brodder.

Dette bør du se etter

• Spissene: Lengre spisser biter bedre på is og hard snø. Pigger av hardmetall tåler slitasje bedre enn vanlig stål.
• Feste: En kraftig elastisk ramme holder broddene på plass. Noen modeller har en ekstra reim over vristen, som gjør dem sikrere i ulendt terreng.
• Gummi som tåler kulde: Gummi kan bli stiv i sterk kulde, og da er broddene tunge å få på. Sjekk hva produsenten oppgir.
• Vekt og pakkvolum: Betyr mest hvis broddene skal ligge i sekken hele vinteren.

Størrelse og passform

Velg størrelse etter skoen du skal bruke broddene på, ikke bare skonummeret. En vinterstøvel med tykk såle kan kreve en større størrelse enn en joggesko. Brodder som sitter for løst, kan vri seg under foten, og brodder som er for trange, er tunge å få på og sliter på gummien.

Prøv broddene hjemme på skoene du skal bruke. Spissene skal sitte under forfoten og hælen, og gummien skal ligge stramt rundt hele skoen. Bruker du både joggesko og vinterstøvler, kan du trenge to par.

Slik bruker du broddene

• Ta dem på før isen. Det er lettere med varme fingre og før du står på blankisen.
• Gå med korte steg og sett hele foten i bakken. Da får alle spissene tak.
• Ta dem av på bar asfalt og stein. Spissene slites, og grepet blir dårligere på harde flater.
• Ta dem av innendørs. De kan skade gulv og er glatte på fliser.
• Følg med på snøen under sålen. Våt snø kan klumpe seg mellom spissene, så bank den av jevnlig.

Oppbevaring og vedlikehold

Ha med en pose eller et etui, slik at spissene ikke lager hull i sekken, dunjakka eller liggeunderlaget. La broddene tørke etter bruk, og skyll dem i rent vann hvis du har gått på saltede fortau. Sjekk gummien og kjettingen før sesongen. Sprekker i gummien eller løse spisser er et tegn på at det er tid for nye.

Sikkerhet: brodder gjør ikke isen tryggere

Brodder gir grep, men de sier ingenting om hvor sterk isen er. Islagte vann og elver må vurderes for seg, og det krever egne råd og eget sikkerhetsutstyr. Gå ikke alene på isen, og ha med ispigger.

På fjellet gjelder Fjellvettreglene. Sjekk været på yr.no og skredvarselet på Varsom.no før du går i eller under bratt terreng, og vend i tide hvis stien blir for bratt og isete. Det er ingen skam å snu.

Vanlige feil

• Å tro at brodder er stegjern. Kjettingbrodder er ikke laget for bre og bratt is.
• Å bruke bybrodder på fjellet. De gir for lite grep i ulendt terreng.
• Feil størrelse. For løse brodder vrir seg, og for trange slites fort.
• Å gå lange strekk på asfalt med broddene på. Spissene slites raskt.
• Å legge broddene løst i sekken. Spissene kan ødelegge annet utstyr.

Mange kombinerer brodder med turstaver for bedre balanse på glatt føre. Flere brodder, ski og staver finner du under ski og vinter, og i guiden om lag-på-lag får du råd om klærne til vinterturen. Skal du ut på blank is med fiskestanga, se isfiske for nybegynnere.