Hodelykt: lumen, brenntid og batteri forklart

Når klokka stilles tilbake til normaltid i slutten av oktober, blir ettermiddagene brått mørke. Da blir hodelykta like viktig som turskoene – men tallene på pakken er ikke lette å tolke.

Vi har ikke testet lyktene vi viser til. Forklaringene bygger på hvordan tallene måles, produsentenes oppgitte data og allment kjent turkunnskap. Les mer på metodesiden.

Lumen, lux og rekkevidde

Lumen er den totale lysmengden lykta sender ut, men tallet sier ingenting om hvordan lyset er fordelt. Lux er hvor mye lys som treffer et bestemt punkt, for eksempel stien ti meter foran deg. Rekkevidde handler derfor mer om hvor fokusert lyset er enn om antall lumen. En lykt med smal stråle kan nå lenger enn en kraftigere lykt med bredt lys.

De fleste har best nytte av både bredt nærlys som viser steiner og røtter, og et mer fokusert lys som viser hvor stien går. Som en grov tommelfingerregel:

• Hytte, telt og leirliv: lavt og bredt lys, ofte bare noen titalls lumen.
• Gåing på sti i mørket: et par hundre lumen med godt nærlys.
• Løping og skiturer i fart: flere hundre lumen og lengre rekkevidde. Mer om dette i guiden om hodelykt til løping og langrenn.

Slik leser du tallene: ANSI/PLATO FL1

Mange produsenter oppgir tallene etter den amerikanske standarden ANSI/PLATO FL1, som gjør det mulig å sammenligne lykter på tvers av merker:

• Lysstyrke måles i lumen kort tid etter at lykta er slått på, med nye eller fulladede batterier.
• Rekkevidde er avstanden der lyset har falt til 0,25 lux, omtrent like mye lys som fullmånen gir.
• Brenntid er tiden det tar før lyset har falt til 10 prosent av startnivået.

Brenntiden er tallet flest misforstår. Mange timer på pakken betyr ikke fullt lys hele tiden, og i en stor del av perioden kan lykta lyse ganske svakt. Ofte viser produsenten i en graf hvor lenge lykta holder hvert nivå – sjekk den for modellen du vurderer. Målingene gjøres dessuten ved romtemperatur, så en kald vinterkveld gir kortere tid.

Regulert eller uregulert lys

En uregulert lykt starter sterkt og blir gradvis svakere etter hvert som batteriet tappes, ofte så sakte at du ikke merker det før stien plutselig virker mørk. En regulert lykt holder et jevnt lysnivå en stund og faller så til et lavt reservenivå. Det gir forutsigbarhet, men overgangen kan komme brått.

Mange lykter har også et kortvarig maksimalnivå som trappes ned automatisk for å spare batteri og hindre at lykta blir for varm. Det høyeste lumentallet på pakken gjelder ofte nettopp et slikt nivå.

Reaktiv belysning

Med reaktiv belysning måler en sensor lyset som kastes tilbake, og justerer lysstyrken automatisk: Lyset dempes når du ser ned på kartet, og øker når du ser langt fram. Petzl kaller dette REACTIVE LIGHTING, og det er det RL i Petzl NAO RL står for.

Fordelene er mindre blending, færre knappetrykk og ofte bedre batteritid. En vanlig erfaring blant turfolk er likevel at sensoren kan la seg lure av snøvær, tåke og refleks, slik at lykta demper seg akkurat når du trenger lys. Sjekk derfor at du også kan velge fast lysstyrke.

Batteri og kulde

De fleste oppladbare hodelykter har litium-ion-batterier. De gir mindre kapasitet i kulde, og en lykt som virker nesten tom i sprengkulde, kan lyse igjen når den blir varm. På vintertur betyr det:

• Hold lykta varm. Ha den i en innerlomme når du ikke bruker den, og i soveposen om natta.
• Vurder batteripakke på kabel. Da kan batteriet ligge inne på kroppen.
• Ikke lad i minusgrader. Mange produsenter fraråder lading under null grader. La lykta bli romtemperert først.
• Velg riktige engangsbatterier. Alkaliske AAA-batterier yter dårlig i kulde. Litiumbatterier i AAA-størrelse tåler kulde langt bedre og veier mindre.

Oppladbar eller AAA?

En oppladbar lykt er billig i bruk, gir lite avfall og har ofte mer kraft, men den må lades. I teltet og på mange selvbetjente og ubetjente DNT-hytter finnes det ingen stikkontakt, og da trenger du en batteribank – som tåler kulde like dårlig som lykta.

AAA-batterier får du kjøpt nesten overalt, og reservebatterier tar liten plass. Noen lykter kan bruke både produsentens oppladbare batteripakke og vanlige AAA-batterier, en trygg løsning hvis du ofte er lenge borte fra strøm.

IP-klasse og rødt lys

IP-klassen forteller hvor godt lykta er beskyttet mot vann og støv. På hodelykter står det oftest IPX, der X-en betyr at støvbeskyttelsen ikke er klassifisert.

• IPX4: tåler regn og vannsprut fra alle kanter. Det holder til de fleste turer, også en våt høstkveld på Vestlandet.
• IPX7: tåler å ligge under vann ned til én meter i inntil 30 minutter. Verdt å se etter hvis du fisker fra båt eller padler.
• IPX8: tåler mer enn IPX7, på vilkår produsenten oppgir.

Rødt lys forstyrrer mørkesynet mindre enn hvitt lys og blender ikke andre. Det er nyttig på felles soverom på DNT-hytta, i teltet og når du ser etter nordlys. Men røde streker på turkartet, som ofte viser merkede stier, kan nesten forsvinne i rødt lys. Bruk hvitt lys når du leser kart.

Slik velger du

• Hytte, telt og kveldstur: En lett, oppladbar lykt med et par hundre lumen holder for de fleste, for eksempel Black Diamond Astro 300-R.
• Løping og skiturer i mørket: Mer lys, lang rekkevidde og gjerne reaktiv belysning, som Petzl NAO RL. Vil du ha et enklere alternativ med 400 lumen ifølge produsenten, kan du se på Black Diamond Spot 400.
• Lange turer uten strøm: En lykt som også tar AAA-batterier, eller en batteribank du holder varm.

Vanlige feil

• Å velge etter høyest mulig lumen. Lysbildet, reguleringen og brenntiden betyr mer i praksis.
• Å tro at brenntiden på pakken gjelder fullt lys.
• Å glemme låsen. En lykt som slår seg på i sekken, er tom når du trenger den.
• Å stole på én lyskilde. I mørketida kommer mørket fort, så ha med reservebatterier eller en ekstra lykt.

Flere modeller finner du under hodelykter og i guiden beste hodelykt under 1 000 kr. Skal du på hyttetur, kan du også se pakkelisten til din første DNT-hyttetur.